Trollmannen fra Wesselburen

”Ethvert menneske bærer en hemmelig trolldom i sitt ansikt; det vil alltid vekke noens kjærlighet.”- Friedrich Hebbel

Jeg vil aller først si noe om mannen bak sitatet, nemlig vår tyske diktervenn Christian Friedrich Hebbel. Den vordende poet ble født i Wesselburen i Tyskland den 18. mars 1813. Etter at jus-studiet gikk i vasken fant Friedrich ut at det var skriver han ville bli. Og det gikk meget bedre. Nå kjenner ikke jeg Fridrich som person, og jeg veit heller lite om hans oppvekst, hans liv og hans daglige gjøre og laden. Dog veit jeg at hans mest kjente verk var tekster av type tragedie.
For mange skribenter er deres egne livets erfaringer inspirasjon for deres verker. Det var også gjeldende for Friedrich. Derfor vil de som leser noen av hans tragedier nok lære å kjenne han bedre som person. For min del hopper jeg lett over det og tar tak i dette sitatet han etterlot seg.

Brått en dag kom det for han at ethvert menneske bærer en hemmelig trolldom i sitt ansikt. Og som om det ikke var nok ville denne trolldommen vekke noens kjærlighet. Dette visste Friedrich – og dette vil jeg at du også skulle få vite. Men det er her noen som allerede veit dette - som kjenner denne hemmelige trolldommen de bærer i sitt ansikt. Av disse igjen finnes to typer. Den ene typen er de som bruker det bevisst i uforsiktig åpenhet, slik at Gud og hvermanns kjærlighet vekkes som en champagneplaske på nyttårsaften – korken flyr i taket med et smell, det gyldne vannet bruser og skummer over flaskehalsen. Festen går mens det enda er sprudlevann over flaskebunnen. En liten tid etter er flasken og festen et berusende minne som sakte kveles av anger og hodepine.
Den andre typen av disse to er en noe annen. Jeg ser den som en flaske pilsner. Den er mørk i fargen, men likevel pen. Den har fordekt seg med en kledende etikett som ærlig, men ikke beskjedent, viser hva den har å by på. Trolldommen i dens gyldne ansikt vil også vekke kjærlighet, men man må komme nær og krysse dens vei for å falle for den. Gjør man først det er det også lett å bli beruset. Kraften i trolldommen kan være vel så sterk i dennes ansikt som den førstnevnte. Allikevel vil jeg ikke klandre dette ansiktet for å ha vekket kjærlighet, selv om dens rus til slutt kan ende med hodepine. Den lokket meg ikke til seg med guddommelig form og pompøse farger. Jeg fant den selv blandt de mange, fordi jeg kom nær. Allikevel er det ikke sikkert jeg får en dråpe i glasset. I motsetning til champagneflasken, krever pilsnerflasken en jekk – og den må man pent stå for selv å medbringe. Har man først en jekk kan det være at korken sitter hardt. Og skulle man til slutt få jekket korken av kan det være at det ikke passer seg å drikke av flasken. Det kan være at man er på feil sted, eller at tiden ikke er riktig. I verste fall finner man ut at butikken er stengt, slik at du ikke fikk muligheten i det hele tatt.
Begge typer har jeg sett i butikkhyllene. Begge typer har vært i handleposen, dog kjøper jeg helst pilsner. Men hva jeg har er et tomt glass og en jekk med tvilsom patent.
Jeg avslutter her. Det er slett ikke sikkert det var slik Friedrich tenkte det. Det kan være han bare ville vi skulle leve som trollmenn og trollkvinner, og vekke kjærlighet tidlig som sent.
Så gå derfor ut; fortryll, forheks og sving med staven. I all hemmelighet.

Ps: Det finnes også en tredje type, men denne kjenner ikke dens egen hemmelige trolldom i sitt ansikt. Allikevel er det noen som faller for vørterøl og gammeldansk.